Blant de nye KI-verktøyene i Microsoft Teams for skole finner du både læringsakseleratorer, veiledere og Insight dashboard. Alt for å hjelpe lærere med å spare tid i klasserommet og oppnå hver elevs fulle potensial, heter det. Kreasjon har sett nærmere på de nye KI-verktøyene i Microsoft Teams for skole. Klarer de å levere så mye som de lover? Kreasjon har fulgt nøye med på lanseringene etter hvert som de har kommet til Norge, og vi har samlet litt tanker og erfaringer i denne artikkelen.
Markerte læringsakseleratorer er lansert i Norge.
Hvordan fungerer verktøyene?
Leseveileder og lesefremdrift
Leseveileder er bygd inn i bl.a Word og OneNote, samt i lesefremdrift. Veilederen analyserer elevenes lesenøyaktighet og gir forslag på øveord. Elevene kan benytte det i arbeid med lesing og fungerer nok best i kombinasjon med hodetelefoner.
Lesefremdrift er et verktøy innebygd i Microsoft Teams’ oppgaveverktøy utformet for å støtte og spore leseflyt. Elevene gjør opptak av høytlesningen og sender inn oppgaven. Den kunstige intelligensen gir en øyeblikkelig analyse av elevens leseferdigheter. Over tid vil læreren få innsikt i elevenes leseprogresjon med Insights.
Se Mike Tholfsens veiledning på lesefremdrift og leseveileder.
Søkeveileder og søkefremdrift
Søkeveileder er en frittstående app i Teams. Med appen kan man jobbe systematisk med innhenting av kilder og få søketips. Den kan legges til i et klasseteam via en fane. Slik kan elevene få støtte i informasjonsinnhentingen i undervisningen, i et reklamefritt miljø. Med Insights kan læreren følge klassens søkepraksis.
Søkefremdrift er innebygd i oppgaveverktøyet. Lærerne oppretter og tildeler oppgaver, der elever bruker Søkeveileder i et strukturert miljø for å samle kilder og reflektere over valgene deres. I etterkant får læreren innsikt i elevenes søkeprosess og refleksjoner rundt kildene.
Se Mike Tholfsens veiledning på søkeveileder.
Erfaringer med Lesefremdrift ved Trysil ungdomsskole
Trysil ungdomsskole har testet ut lesefremdrift gjennom Microsoft Teams i både engelsk og tysk. Lærer, Øivind uttaler seg om sine gode erfaringer: Vår erfaring er at det er veldig tidsbesparende for læreren; her får vi et oversiktlig bilde over elevenes leseferdigheter, uten å måtte avsette tid med hver enkelt elev. Vi likte også godt at elevene fikk mulighet til å øve mer i etterkant på ord de strevde med i lesingen. Gjennom å bruke kameraet kunne vi også se hvordan elevene leste, for å bedre kunne veilede dem på gode strategier. Til sammen ga dette oss et godt grunnlag for å gjennomføre fagsamtaler rundt den muntlige delen av fagene.
Så langt har vi gode erfaringer med lesefremdrift i Teams oppgaveverktøy.
Øivind Stengrundet
Lærer, Trysil ungdomsskole
Insights
Education Insights samler alle datene i en oversikt og gir et klarere bilde av elevaktivitet, også på tvers av klasserom. Verktøyet sporer innlevering av oppgaver og klasseromsengasjement i et tydelig og handlingsorientert format, som lar lærere se elevenes progresjon.
Skjermbilder tatt fra et demomiljø i Microsoft Teams, Insights.
Oversikt over aktivitet i læringsakseleratorene er glimrende, både på klassenivå og ned til den enkelte elev. Lærer kan spisse veiledningen etter svært konkrete aksjonspunkter. Dette er åpenbart på den positive siden. Dersom elevene benytter produksjonsverktøyene til Microsoft (Word, OneNote, PowerPoint, Excel osv), er det svært mye informasjon som samles. Kreasjon har snakket med skoler som kunne tenke seg å slå av deler av Insights, for eksempel at man ikke ønsker vite når på døgnet elevene jobber i produksjonsverkøyene. Dette er et eksempel på opplysninger man ikke trenger.
Noen av bildene fra Insights har med elementer av Reflect, denne har vi valgt å ikke si noe om enda. Vi kommer tilbake til Reflect i en annen artikkel.
Våre tanker videre
Så langt er vi begeistret, Microsoft leverer spenstig innhold og ny funksjonalitet inn i skolen. Særlig elevene får nye verktøy basert på kunstig intelligens som gir merverdi i elevenes læreprosesser. Lærerne får oversikt over analyser og prosesser som vanlige kommersielle IT-løsninger ikke har gitt tidligere. Det er likevel også utfordringer, bl.a. dette med å samle «big data». Læringsakseleratorene er heller ikke ferdigutviklet mot det norske markedet, som vi blant annet ser i lesefremdrift og nynorsk. Dette vil dog bedre seg etterhvert som verktøyet blir mer brukt av norske brukere. Vi ser også at søkeveilederen har en vei å gå, med tanke på at den ikke klarer å evaluere nettsidene på samme måte som den gjør med NewsGuard for USA, Storbrittania, Frankrike og Italia. Vi håper på en slik løsning også for norske nettsider. Ellers ser vi et stort potensiale, med verktøy som er med på å effektivisere både læring og lærerens vurderingspraksis. Verktøyene kan og bør helt klart brukes av norske skoler som benytter Microsoft sine tjenester. Det blir spennende å følge skoler som tar i bruk disse læringsverktøyene, og se hvor det bærer. Vi har åpnet kommentarfeltet og ønsker å høre dine tanker om de nye KI-verktøyene for læring. Del gjerne erfaringer hvis du har testet ut noen av disse verktøyene.
Om dere har Microsoft-lisenser, har dere tilgang på disse læringsakseleratorene med mer. Trenger dere oppfølging og veiledning i bruk av Microsofts verktøy? Vi bistår gjerne i arbeidet.
Se mer her eller avtal en prat med oss.
Endel forhold som er interessante før denne type tjenester tas i bruk, er jo hvilke vurderinger behandlingsansvarlig gjør på forhånd. Det sier dere ikke noe om. Egentlig er det synd, i og med at det kan være et krevende arbeid. Rett og slett for å sikre elvenes personvern og informasjonssikkerhet. Men også hva som kreves av ansatte. Tenker dette er forhold som også bør sies noe om i en artikkel som dette.
Hei Rune.
Som du ser på slutten av artikkelen henvender vi oss mest til kommuner og fylkeskommuner som allerede har en databehandleravtale med Microsoft «som benytter Ms tjenester». Så tenker vi at nye bruksområder som det vi beskriver i denne artikkelen gjør at man kanskje må gå over avtalene sine igjen. Balansen mellom å være bakstreversk og ansvarlig skal ikke vi påstå er enkel, men utprøving og testing i skjermede miljø er ansvarlig og bør gjøres, etter vårt skjønn.
Vårt fokus og vår rolle er først og fremst på det pedagogiske, vi holder oss primært til det vi kan best. Vi stilte derfor spørsmål til KS og Skolesec gruppen om hva deres tanker er rundt de nye KI-verktøyene i Teams nevnt ovenfor. De trenger lenger tid på å kunne uttale seg – og derfor fikk vi ingenting derfra i denne runden. Dette er årsaken til at temaet ikke ble med i teksten. Vi ønsket å ha det med.
Vel Jan,
Jeg går ikke dypere inn i dette nå. Men holdninger er viktig. Å antyde at å forsøke å ivareta elever og forsåvidt ansattes rettigheter som bakstreversk, er et dårlig signal. Det vitner kanskje om liten innsikt i de krav som stilles. Heller burde vi stille spørsmål til hvordan utvikling og ivatekelse av rettigheter kan gå hånd i hånd. Ikke lage motsetninger. Da skapes innovasjon!
Det er mottatt Rune. Jeg understreker at jeg ikke tenker at skoleeiere er bakstreversk når de ivaretar elevers og ansattes rettigheter. Dette er en plikt og selvsagt noe man må gjøre. Vårt poeng er å balansere EU sine sikkerhetskrav opp mot utprøving av det nye som kommer.
Jeg følger deg i det du sier om «hvordan utvikling og ivaretakelse av rettigheter kan gå hånd i hånd»… Dette tolkes og forstås ulikt. Vår posisjon er å gjøre to ting samtidig.. Teste ut og pilotere i avgrensede miljøer på ene siden, og å skalere ut i større skala når alt av rettigheter er ivaretatt og sikret, som trinn to lenger ned i veien.
Det stemmer at vi har vært i kontakt med Kreasjon om disse tjenestene og de muligheter som lanseres fra Microsoft i disse dager.
Det er likevel slik at det skal en del mer til for å kunne ta i bruk disse tjenestene enn en databehandleravtale. Databehandleravtaler fremstår i mange ulike fasonger og innpakninger, mange av dem ikke i tråd med det f.eks Digitaliseringsdirektoratet anbefaler tatt i bruk. For løsninger som dette, til bruk i skole og oppvekst ,må det gjøres langt mer enn bare å inngå en Databehandleravtale. Det viktigste er å gjøre en grundig ROS risikovurdering og gjennomføre en DPIA- personvernkonsekvensvurdering. Det må være på plass FØR løsninger tas i bruk og det er her mange skoler og skoleeiere glipper. I tillegg er det sannsynlig at når, i dette tilfellet, Microsoftlegger til ny funksjonalitet og integrasjoner så må det gjøres nye vurderinger – igjen FØR tjenesten tas i bruk. Vi kjenner ikke til kommuner som har godkjent bruk av disse etter ROS og DPIA. Samtidig jobber SkoleSec for å dele erfaringer og vurderinger, og vil gjerne høre fra kommuner som har vurdert at dette er ok å bruke for ulike formål og under ulike rammer – og med oppdatert forvaltning før tjenestene tas i bruk. Vi ser helt klart potensialet i eksempelvis AI og vi håper at vi raskt får erfaringer her -det er viktig for å få frem ansvarlig bruk og ansvarlige leveranser. Men vi må skyndte oss langsomt i dette, hvis ikke risikerer vi brudd på den enkeltes rett til frihet og privatliv OG mer ekstraarbeid, brannslukking og nedkjøling av god og trygg digitalisering i skole og oppvekst
Takk for kommentar, Christian.
Da er oppfordringen gitt fra Skolesec om å dele vurderinger om «det er ok å bruke for ulike formål og under ulike rammer». Også ser vi at det oppfordres til å skynde seg langsomt. Tenker dere i Skolesec at ROS og DPIA må på plass før det i hele tatt kan gjøres en avgrenset utprøving av funksjonalitet i slike løsninger, Christian? At det er kun full brems som gjelder, det er ikke mulig å gjøre to ting samtidig?
1. Utprøving og pilotering i et avgrenset og skjermet miljø (samtidig som trinn to pågår)
2. Full ROS og DPIA klarering
Skal ikke svare på vegne av Christian, men ønsker å gi noen betraktninger med utgangspunkt i erfaringer fra skoleeiersiden i en kommune.
Du kan ikke gjøre trinn 1 uten å ha gjennomført trinn 2. Oppfyllelse av lovkrav oppleves kanskje som bremsende, men det er uansett noe vi må forholde oss til som behandlingsansvarlige.
Kan prøve å si litt om dette med «to ting samtidig», i den grad det er mulig. Christian eller andre med god kunnskap om dette må gjerne arrestere meg her: I praksis kan du benytte samtykke som behandlingsgrunnlag for testgruppen, i påvente av fullgode vurderinger rundt mer hensiktsmessige behandlingsgrunnlag. Det er ikke nødvendigvis enkelt å utarbeide tilstrekkelige samtykketekster, men det kan være enklere enn å finne lovhjemler for det formålet man har satt for bruk av løsningen. I tillegg vil du _kanskje_ kunne akseptere risikobildet for utprøving i en begrenset testgruppe, der du ellers ville måtte være mer restriktiv for full bruk i hele organisasjonen. Min erfaring er at dårlig detaljkunnskap om løsningen skaper økt usikkerhet. Store leverandører som Microsoft o.l. går sjeldent inn i den faglige dialogen vi som behandlingsansvarlig trenger for å gjøre gode vurderinger. Derfor står man ofte mer på egne bein i disse vurderingene. Dette gjør at man i praksis må være mer restriktive i risikovurderingen. Det kan være lettere å akseptere noe risiko for en mindre gruppe, i påvente av grundigere, erfaringsbaserte vurderinger. Med gode erfaringer fra en testgruppe er det enklere å gjøre en presis risikovurdering.
Min erfaring er i alle fall at det ikke er mange forenklinger du kan gjøre rundt punkt 2, for å komme raskere i gang med en utprøving.